Historien bak Sigdalsbunaden

Bunaden med det høye livet

Opprinnelig var dette en folkedrakt brukt i bygdene under Norefjell – Sigdal, Krødsherad og Flå – fra omkring 1820. Dokumentasjon på draktskikken finnes i tegninger og malerier av Tidemann, Flintoe og Frich. Det finnes også flere fotografier av kvinner iført drakten. Det høye livet var inspirert av datidens empirmote.

Stakken går fra brystet og er noe høyere opp bak på ryggen. Det brukes sort eller blått toskaft ullstoff, ulldamask eller tynnere ullstoff. Stakken kan prydes med broderier i ull, kniplinger i ull eller kelimvevde ullbånd. Blant disse håndverkene finnes et stort utvalg.

Livet (vesten) har skjælinger i ryggen og er utringet foran. Da drakten var i bruk som folkedrakt, ble de stoffene som var tilgjengelige brukt til livet. Mest verdsatt var silke, ulldamask eller brosjert kalemank. I tråd med tradisjonen sys livet i dag i disse stoffkvalitetene. Farger og stoffer settes sammen etter den enkeltes ønsker, innenfor rammene for draktens tradisjon. Livet prydes til slutt med metallkniplinger i sølv- eller gullfarge. Bringeklut i perlebroderi kan også brukes.

Under livet brukes, nå som da, en skjorte i hvit lin med broderte linninger i plattsøm, korssting eller smøyg. Det finnes også dokumentasjon på at fargede skjorter ble brukt under livet.

Trøye i ullklede var både et sømmelig og nødvendig plagg som hørte til drakten. Trøyen har lange ermer, og bolen følger samme form som livet. Den brukes over livet og kombineres alltid med bringeklut. Trøyen er dekorert med satengbånd eller håndbroderte bånd.

Knappelivet ligner trøyen, men er uten ermer. Under brukes skjorter i kryfarget eller mønstret bomull, samt silkeskjorter. Knappelivet lukkes med to rader sølvknapper over brystet og har skjælinger i ryggen.

Forkleet er i ullmusselin med trykket mønster, ofte blomstrete, på mørk bunn.

En løslomme er både praktisk og dekorativ. Tradisjonen tro sys den i speilfløyel eller broderes med ullbroderier. Låsen som brukes i dag, er en kopi av en gammel lommelås fra Sigdal.

Hodeplagget var en obligatorisk del av påkledningen på 1800-tallet. Det bestod av lue og silketørkle, og håret skulle helst være skjult. Luen var forseggjort med detaljerte broderier i ull eller silke, eller sydd i de fineste brosjerte silkestoffene. Silketørkleet var stort og ble lagt to ganger rundt hodet før det ble knyttet foran luen. Luen hadde bånd i sidene som ble knyttet med en stor sløyfe under haken, samt to brede bånd bak. Luen brukes fremdeles i dag.

I halsen knyttes et silketørkle med knuten ved venstre skulder. For å holde varmen brukte man slengkåpe (kep) eller sjal.

Bunaden med det lange livet

Denne bunaden ble utarbeidet på slutten av 1930-tallet av Sigdal bondekvinnelag i samarbeid med kunstneren Carsten Lien. Lien var født i Sigdal og var en allsidig kunstner med sikker sans for vakre og harmoniske farger.

Draktskikken fra 1800-tallet ble lagt til grunn for arbeidet med bunaden. Den karakteristiske «vippen», skjælinga nederst på ryggen av livet, ble beholdt. Det samme gjaldt utringingen over brystet, som prydes med en perlebrodert bringeklut. Metallkniplinger brukes også på dette livet, og trøye med langt liv ble en del av bunaden.

Det ble funnet flere broderte stakker som fortsatt brukes i dag, samt kelimvevde ullbånd. Forkleet ble rekonstruert på grunnlag av møllspiste rester av et gammelt forkle fra Hagajordet.

Broderiene på stakken fra Båsum ble tegnet opp og fargelagt på nytt av Carsten Lien. Denne varianten ble raskt populær og er fremdeles en favoritt blant nye bunadsbrukere. Senere ble det utarbeidet en kep til bunaden. Den er sydd i dobbelt ullstoff, svart eller blå på utsiden og med rødt fôr. Lommen og luen er brodert med ullbroderier som samsvarer med stakkebroderiene.

Skjorten er i hvit lin og tett rynket ved hals og håndledd. Det er bevart mange skjorter fra eldre tid, og de viser stor variasjon i mønstre og farger på de broderte linningene. Her finnes flerfargede korsstings- og plattsømsbroderier, hvite og røde plattsømsbroderier, samt flere varianter av smøyg. De aller fleste mønstrene er tegnet opp og brukes fortsatt i dag.

Silketørkleet brukes til bunaden med det lange livet på samme måte som det ble brukt til folkedrakten fra 1800-tallet.